Fotosamling - vanlige detektorfunn i Innlandet

Randlistøks, funnet i Ringsaker

Funn fra bronsealderen har vært sjeldne i Innlandet, men funn gjort med detektor er nå i ferd med å endre dette bildet. Fortsatt utgjør bronsealderfunnene mindre enn 1 prosent av detektorfunnene i Innlandet.

Det er særlig økser som blir funnet, som denne randlistøksen fra eldre bronsealder (1750-1100 f.Kr.) 

Randlistøks fra bronsealder, funnet i Ringsaker. Freddy Arntsen

Tutulus, funnet i Dovre

Funn fra bronsealderen er meget sjeldne i Nord-Gudbrandsdalen. Denne tutulusen fra Dovre er foreløpig det eneste detektorfunnet fra bronsealder i denne regionen.

En tutulus er en liten smykkeplate, som har vært sydd på for eksempel et belte.
 

Tutulus, funnet i Dovre Roy Ove Fjerdingby

Dobbeltknapp, funnet i Vestre Toten

Dobbeltknapper stammer fra eldre bronsealder. De er små og ble brukt til å feste to lærgjenstander sammen, for eksempel i et belte eller en rem til en veske. Toppen på dette eksemplar er brukket av, men den er ellers godt bevart.

Slike dobbeltknapper var ikke kjent før detektortida, men nå er det funnet to.
 

Dobbeltknapp, funnet i Vestre Toten Jørgen Strande

Deler av bladet til sverd/dolk, funnet i Gran

Spissen av to ulike stikkvåpen, enten sverd eller dolker.

Stammer sannsynligvis fra et offerfunn i en myr, men ble funnet i sekundært leie.
 

Deler av bladet til sverd/dolk, funnet i Gran. Kristian Thoresen.

Celt, funnet i Østre Toten

Celt er en type øks fra yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.).

Celten er hul, og har ofte en liten ring øverst, der hvor skaftet gikk inn i øksen.

Celter er det vanligste detektorfunnet fra bronsealder i Innlandet, men det er kun unnet 10-15 eksemplarer.

Celt, funnet i Østre Toten. Espen Lundgjerdingen Mossevik.

Del av halsring, funnet i Stange

Dette er en del av en spiralhalsring fra yngre bronsealder. Halsringen ville ha hatt to spiraler, forbundet med en bronsering.

Det var kjent en slik halsring fra Innlandet fra før i et offerfunn fra Ringsaker.

Del av halsring, funnet i Stange. Ola Hågensen.

Ringfibula, funnet i Stange

Funn fra førromersk jernalder er meget sjeldne. Det er funnet mindre enn ti funn fra denne perioden. Den mest tallrike oldsakstypen er ringfibulaen i bronse, som er funnet i fem eksemplarer, alle rundt Mjøsa. Ringfiblene er fra eldre førromersk jernalder.
 

Ringfibula, funnet i Stange. Kristian Thoresen.

Kulehodehalsring, funnet i Stange

Det var kun kjent én kulehodehalsring i Innlandet, før dette fragmentet dukket opp i forbindelse med detektorsøk.

Den er laget i bronse og tilhører den eldre del av førromersk jernalder.
 

Kulehodehalsring, funnet i Stange. Kenny Hansen.

LaTene fibula, funnet i Stange

Dette er den ene av to LaTene-fibler som er funnet på samme gård i Stange. Det er de eneste to funn av fibler vi kjenner fra førromersk jernalder.

Fibeltypen tilhører den yngre del av førromersk jernalder.
 

LaTene fibula, funnet i Stange. Roger Mickelson.

LaTene fibula, funnet i Stange

Dette er den andre av to LaTene-fibler som er funnet på samme gård i Stange. 
 

LaTene fibula, funnet i Stange. Roger Mickelson.

Fibula, funnet i Hamar

Detektorfunnene fra romersk jernalder er nesten utelukkende fibler av mange forskjellige typer og varianter. Dette er en såkalt trompetfibula fra eldre romersk jernalder (0-150 e.Kr.). Den ble funnet sammen med et fragment av en tilsvarende fibula og en tredje fibula. Trompetfibler er den vanligste fibulatypen fra romertid.
 

Fibula, funnet i Hamar. Øivind Moe.

Fibula, funnet i Hamar

Dette var en av tre fibler fra eldre romertid som ble funnet innenfor et lite område i en åker. De stammer sannsynligvis fra en oppløyd grav. Fibelen er meget godt bevart inkl. nålen, og det indikerer at den er havnet i pløyelaget relativt nylig.

Fibula, funnet i Hamar. Øivind Moe.

Fibula, funnet i Stange

Fibula fra eldre romertid.
 

Fibula, funnet i Stange. Kenny Hansen.

Fibula, funnet i Stange

Fibula fra eldre romertid.
 

Fibula, funnet i Stange. Per-Arne Henriksen.

Fibula, funnet i Gran

Fibula fra eldre romertid.
 

Fibula, funnet i Gran. Tore Jøranlid.

Fibula, funnet i Hamar

Nydamfibula, fra slutten av yngre romertid (150-350 e.Kr.). Typen er en forløper for de korsformete fiblene som kommer i folkevandringstid.

Det er færre kjente detektorfunn av fibler fra yngre romertid. Årsaken til dette er ikke kjent.
 

Fibula, funnet i Hamar. Øivind Moe.

Korsformet fibula, funnet i Hamar

Antallet detektorfunn går opp i folkevandringstid. Det er da særlig korsformete fibler og en annen fibeltype med mange undervarianter som blir funnet. Her vises hele fibler, men de fleste blir funnet i mindre biter, da de er store og spinkle i utgangspunktet, noe som gjør dem utsatte for ødeleggelse i pløyelaget.
 

Korsformet fibula, funnet i Hamar Øivind Moe.

Korsformet fibula, funnet i Ringsaker

Denne korsformete fibulaen inneholder elementer fra klassiske korsformete fibler, men uten den typiske dyreformete foten.

Denne blandingen av elementer gir en stor typevariasjon i folkevandringstiden.
 

Korsformet fibula, funnet i Ringsaker. Vegard Høystad-Lunna.

Korsformet fibula, funnet i Tynset

Denne fibulaen har samme type overdel som den foregående, men den har en firkantet vulst på bøylen, og en annerledes fot. Den utmerker seg også ved å være et sjeldent detektorfunn fra eldre jernalder i Nord-Østerdalen.
 

Korsformet fibula, funnet i Tynset. Rolf Thorhauge.

Fibula, funnet i Nord-Fron

Dette er en av de mest vanlige fibelformene i folkevandringstid med hovedplate, en firkantet vulst på bøylen og en utsvunget fot med ornamentikk. Disse fiblene knekker vanligvis i bøylen på midten når de havner i pløyelaget, da dette er et svakt punkt.
 

Fibula, funnet i Nord-Fron.. Tormod Bråten.

Fibula, funnet i Stange

Også på denne fibelen kjenner vi igjen den firkantede vulsten midt på bøylen, men ellers viser fibelen den store formvariasjonen som folkevandringstidens fibler har.
 

Fibula, funnet i Stange. Kenny Hansen.

Fibula, funnet i Stange

Nok en annerledes variant av folkevandringstidens fibeltyper.
 

Fibula, funnet i Stange. Per-Arne Henriksen.

Konisk spenne, funnet i Øyer

Koniske spenner er små runde spenner som er fra 2-5 cm i tverrmål. De tilhører eldre merovingertid (550-650 e.Kr.) og er et av de mest vanlige detektorfunn her i Innlandet. De opptrer i to varianter - med geometrisk ornamentikk som denne, eller med tidlig dyreornamentikk (stil II). I midten er det en forsenkning med kant. Her har det vært satt inn bein. Det er vanligvis ikke bevart, men på vårt eksemplar er det litt igjen.
 

Konisk spenne, funnet i Øyer. Inger Lise Hoel Ringen

Likearmet bøylefibula, funnet i Sel

Likearmete bøylefibler er også fra eldre merovingertid og er et vanlig detektorfunn. De har forskjellige varianter av geometrisk dekor på overflaten. Selv om de varierer i størrelse og dekor, så er det lette å kjenne igjen som type. Det gjelder egentlig mange av spennetypene fra merovingertid - de er mer typesikre enn folkevandringstidens spenner, som varierer vesentlig mer i sitt formspråk.
 

Likearmet bøylefibula, funnet i Sel. Tormod Bråten.

S-formet fibula, funnet i Gran 

S- eller slangeformete fibler er ikke fullt så vanlige som de to typene over, men er likevel ganske tallrike Dette eksemplar har innsatte granater i øynene. Typen tilhører også eldre merovingertid. At draktspennene fra eldre merovingertid er så tallrike kan kanskje skyldes at de er små og lette å miste.

S-formet fibula, funnet i Gran. Asle Økelsrud.

Ravnefibula, funnet i Ringsaker 

Ravnefiblene er fra midten av merovingertiden. De er også er relativt vanlig funn, men mangler ofte biter av spennen. Ornamentikken varierer. Vårt eksemplar er en av de flottest ravnefiblene som er funnet her i Innlandet. Fargen på korrosjonen er uvanlig lys.
 

Ravnefibula, funnet i Ringsaker. Vegard Høystad-Lunna.

Fugleformet platefibula, funnet i Sør-Fron

Platefiblene er som regel fra 700-tallet. De forekommer i to hovedvarianter - en firkantet variant med dyreornamentikk og en fugleformet variant som vårt eksemplar. De har ofte innsatte granater.
 

Fugleformet platefibula, funnet i Sør-Fron. Ukjent.

Krypdyrspenne, funnet i Stange

Krypdyrspenne begynner å opptre i en liten utgave uten ornamentikk på 600-tallet. På 700-tallet blir disse spennene ornamentert på en måte som får dem til å ligne krypdyr, derav navnet. De er forløperne til vikingtidens ovale spenner.
 

Krypdyrspenne, funnet i Stange. Kenny Hansen.

Ovalspenne, funnet i Hamar

Ovalspenner forekommer i to hovedvarianter: En-skallede (som på bildet) og to-skallede (laget av et underspenne som har en overdel med gjennombrutt ornamentikk naglet til seg). De har dekor i ulike stilarter. Ovalspenner er store draktspenner, som ikke bare var noe man mistet. Når man en sjelden gang finner hele ovalspenner stammer de derfor nesten uten unntak fra graver. Som regel er det kun biter av ovalspenner man finner med detektor.
 

Ovalspenne, funnet i Hamar. Frank Robert Ludvigsen.

Likearmet spenne, funnet i Grue

Likearmete spenner er også store draktsmykker. De kan være enkle i form (som på bildet) eller ha pånaglete dekorelementer. Som regel er de brutt i stykker i pløyelaget. Vårt eksemplar er i ferd med å brytes opp - se sprekker i metallet til høyre.
 

Likearmet spenne, funnet i Grue. Ola Andreas Vestby Sandlie.

Trefliket spenne, funnet i Løten 

Treflikete spenner er et vanlig detektorfunn. De kommer i bruk i andre halvpart av 800-tallet og anvendes frem til andre halvpart av 900-tallet. I likhet med spennetypene over er de utsatt for å brytes opp i biter i pløyelaget. Det er derfor vanligst å finne en av armene og ikke hele spennen.
 

Trefliket spenne, funnet i Løten. Tom Arne Pettersen.

Celleemaljefibula, funnet i Hamar 

Denne fibeltypen var ikke kjent fra Innlandet før detektortiden. Nå har vi 10-20 eksemplarer. De skiller seg ut ved å ha innlagt emalje i forsenkete celler i overflaten - derav navnet. Dette er et sjeldent fint eksemplar. Selv om smykkene er små og derfor ikke så utsatte for å brytes opp i pløyelaget, så er emaljen skjør og er derfor ofte skadet eller helt borte. Finner du en slik, så legge den i kjøleskapet med noen dråper vann, og levér den fort til oss.
 

Celleemaljefibula, funnet i Hamar. Øivind Moe.

Hengesmykke, funnet i Hamar

Hengesmykker er et relativt vanlig funn fra vikingtiden. De er små og holder seg derfor relativt godt i pløyelaget, selv om forgyllingen fort slites av på de partiene som stikker opp (som på vårt eksemplar).

Hengesmykke, funnet i Hamar. Øivind Moe.

Remdeler, funnet i Stange

Remdelere fra vikingtiden kommer i mange ulike varianter, ofte i typer som også strekker seg inn i tidlig middelalder. Remdelere ble ofte brukt i forbindelse med seletøy, når man skulle feste sammen flere ulike remmer i et punkt.
 

Remdeler, funnet i Stange. Ole Magnus Bull.

Urnes-spenne, funnet i Stange

Urnes-spenner er den vanligste spennetypen fra tidlig middelalder. Den kommer i mange ulike varianter. Urnes-spenner er vanligvis laget i bronse og har ofte forgylling, men det finnes også eksemplarer i sølv. De avbilder som regel en drakelignende figur, omgitt av tynn flettverksornamentikk. På grunn av det tynne metallet er de utsatt for å brytes opp i pløyelaget. Derfor finner man ofte kun biter av slike spenner.
 

Urnesspenne, funnet i Stange. Kenny Hansen.

Spenne, funnet i Stange

En litt annen og yngre spennetype enn urnes-spenner. Den viser et større dyr og har liten bruk av flettverksgitter rundt dyret. Den er i romansk stil og daterer seg til perioden 1100-1275.

Spenne, funnet i Stange. Per-Arne Henriksen.

Ringspenne i gull, funnet i Stange 

Ringspenner er det vanligste funnet fra middelalderen. De stammer fra hele perioden og kommer i mange ulike varianter.

Vårt eksemplar er den ypperste ringspennen som er funnet i Innlandet - i gull med flott ornamentikk.

Ringspenne i gull, funnet i Stange. Kenny Hansen.

Ringspenne, funnet i Grue 

Dette eksemplaret er en enkel ringspenne. Det er den vanligste typen her i Innlandet.

Den forekommer både i bronse og i sølv.

Ringspenne, funnet i Grue. Ola Andreas Vestby Sandlie.

Remdeler, funnet i Østre Toten

Remdeler fra eldre middelalder. Disse finnes i mange typer og varianter, og ofte er det vanskelig å skille typene fra vikingtid og middelalder fra hverandre.

Vårt eksemplar har hatt en fjerde arm (til høyre), og ofte finner man bare armene på disse.

Remdeler, funnet i Østre Toten. Jørgen Strande.

Remspenne, funnet i Hamar

Remspenner fra senmiddelalderen er et vanlig detektorfunn her i Innlandet.

De opptrer i litt ulike varianter, og kan noen ganger være vanskelige å skille fra litt yngre spennetyper.

Remspenne, funnet i Hamar. Øivind Moe.

Tablettformet vektlodd, funnet i Ringsaker

Den første er et såkalt tablettformet vektlodd, som ofte er laget i bly, men dette eksemplaret er i bronse.

De har en bred datering til jernalder og middelalder.

Tablettformet vektlodd, funnet i Ringsaker. Vegard Høystad-Lunna.

Bipolart vektlodd, funnet i Hamar

Bipolare vektlodd er blitt et vanlig detektorfunn, som man kan finne på mange gårder. De har en kjerne av jern og er overtrukket av bronse. De er laget etter datidens vektenheter og veier derfor som regel et antall gram som kan deles på 24.

Bipolare vektlodd dukker opp rundt 860/870 e.Kr., og har sin opprinnelse i Arabia. Senere ble de produsert i Skandinavia.

Bipolart vektlodd, funnet i Hamar. Øivind Moe.

Bipolart vektlodd (eksplodert), funnet i Grue 

En av grunnene til at de bipolare vektloddene er funnet i så mange eksemplarer er at de gir et tydelig signal pga. kjernen av jern.  Denne jernkjernen skaper også problemer for bevaringen av denne vektloddtypen, da kjernen ofte sprenger seg vei ut gjennom bronsekappen.

Finner du en rund jernklump, så kan det være rester av et bipolart vektlodd, så sjekk slike klumper grundig.

Bipolart vektlodd (eksplodert), funnet i Grue . Ola Andreas Vestby Sandlie.

Polyedrisk vektlodd, funnet i Elverum 

Sammen med de bipolare vektlodd kommer små polyedriske vektlodd, som er mer sjeldne som detektorfunn. De gir et svakere signal, og det er nok grunnen til at det er funnet færre slike vektlodd. De har prikker på sidene, som opprinnelig har fortalt hva deres vekt var. De har inngått i et sett med slike små vektlodd med ulik vekt, som ble brukt når man skulle veie opp for eksempel sølv.

Polyedrisk vektlodd, funnet i Elverum . Kenny Hansen.

Pæreformet vektlodd, funnet i Grue

Pæreformete vektlodd daterer seg til middelalderen og er et vanlig detektorfunn.

De kommer i mange ulike varianter og er noen ganger ornamentert.

I sjeldne tilfeller har de innstemplete bokstaver, som kan relaterte seg til konger.

Pæreformet vektlodd, funnet i Grue. Ola Andreas Vestby Sandlie.

Pæreformet vektlodd, funnet i Hamar

Dette er en høyere og mer forseggjort utgave av et pæreformet vektlodd, som illustrerer hvor stor forskjell det kan være i utseendet på slike vektlodd.

Pæreformet vektlodd, funnet i Hamar. Øivind Moe.

Spinnehjul i bly, funnet i Grue

Spinnehjul er blitt en veldig vanlig funngruppe. De ble brukt i forbindelse med håndspinning av ull. Spinnehjul i bly var mindre vanlige enn spinnehjul i stein eller bronse før detektortida, men dette her helt snudd nå. De opptrer i mange forskjellige former, men felles er den symmetriske formen og hullet gjennom midten.

Her har vi et enkelt utformet spinnehjul i stein, funnet på åkeroverflaten.

Spinnehjul i bly, funnet i Grue. Ola Andreas Vestby Sandlie.

Spinnehjul i bly, funnet i Ringsaker

Mange av spinnehjulene i bly har dekor. Sammen med det mange ulike formene fører dette til stor variasjon i hvordan spinnehjulene ser ut. Her er et fint nesten flatt spinnehjul med fin dekor. Denne daterer seg til vikingtid eller middelalder.

Spinnehjul i bly, funnet i Ringsaker. Vegard Høystad-Lunna.

Spinnehjul i bly, funnet i Ringsaker 

En tredje variant av spinnehjul i bly, denne gang med en konisk form og en dekor langs kanten. Denne daterer seg også til vikingtid eller middelalder.

Spinnehjul i bly, funnet i Ringsaker. Vegard Høystad-Lunna.

Karneolperle, funnet i Grue

Det blir funnet særlig mange perler i Solør, hvilket henger sammen med at overflaten på åkrene der er finkornet. Det gjør det lettere å se perlene når man er ute og søker. Perlene er vanligvis av glass, blå eller hvite og enkle i formen. Men det er noen unntak.

Her ser vi en karneolperle fra vikingtiden, som opprinnelig kommer fra Gujarat i India.

Karneolperle, funnet i Grue. Ola Andreas Vestby Sandlie.

Millefioriperle, funnet i Grue

De blir også funnet perler med en mer komplisert ornamentikk, som denne millefioriperlen (mille fiori = tusen blomster).

Disse perlene kommer i mange forskjellige varianter, og daterer seg ofte til vikingtiden.

Millefioriperle, funnet i Grue. Per Erik Engebretsen.

Øyeperle, funnet i Ringsaker

Det er funnet en håndfull såkalte øyeperler i Innlandet de siste åra i forbindelse med detektorsøk.

Øyeperlene er fra vikingtiden og stammer fra området øst for det Kaspiske Hav.

Øyeperle, funnet i Ringsaker. Vegard Høystad-Lunna.