Et landskap for ettertanke
«Det er noe vakkert, når ulike kunstformer møtes og skaper nye former sammen», sa konferansier Solbjørg Tveiten da hun åpnet dagen.
Deltakere under konferansen Samtidskunst og kulturarv – kunstprosjekt Tankeplass på Hamar Teater 13. november.
Mariann Bjelle
Tankeplass-prosjektet handler nettopp om det – å skape rom for møter. Mellom kunst og landskap, mellom mennesker og historier, mellom stillhet og undring. Tankeplassene er steder som innbyr til refleksjon og kontemplasjon – steder der man kan være alene med egne tanker, utveksle ord med en medvandrende, eller bare «tanke opp».
Langs Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim blir det nå etablert ti slike steder, fordelt på like mange kommuner i Innlandet. Fem ble ferdigstilt i 2020, og fem nye kunstverk fullføres i løpet av 2025 og 2026. Prosjektet, som startet i tidligere Oppland fylkeskommune, springer ut av et ønske om å forene kunst, natur, folkehelse og kulturarv i ett og samme rom.
Kunst i bevegelse
Konferansen på Hamar ga rom for både faglig fordypning og åpne spørsmål. For hva betyr det egentlig å plassere kunst i naturen? Og hva skjer når et kunstverk – utsatt for vær, tid og bruk – blir en del av kulturarven?
Kunstverket «Vokterne» plassert i skogen. kunstneren er Mattias Härenstam i Hamar kommune
Barbora Hollan
Lill Charlotte Sætren Trondsgård fra Nordland fylkeskommune trakk linjer tilbake til “Skulpturlandskap Nordland,” et banebrytende prosjekt som i over tre tiår har forent internasjonal samtidskunst med nordnorsk natur. I dag står flere av verkene overfor store vedlikeholdsbehov, og spørsmålet melder seg: Bør de fredes som kulturminner? Kan kunstverk i landskap forstås som en del av vår felles arv – på linje med bygninger og monumenter?
«Kunstverkene må holdes ved like. Hvem tar ansvar?» spurte Trondsgård. Spørsmålene traff også kjernen i Tankeplass-prosjektet: Kunst i naturen lever, endrer seg og krever omsorg.
Taus kunnskap og levende landskap
Kurator Marianne Zamecznik fra Trondheim Kunstmuseum tok opp hvordan kunst i offentlig rom kan åpne nye rom for forståelse – også utover det målbare og håndfaste. Hun pekte på begreper som “taus kunnskap, habitus og worlding – hvordan våre erfaringer, vaner og fortellinger preger måten vi ser sted, materiale og mening.”
Kunsthåndverk, prosessuelle uttrykk og flyktige installasjoner utfordrer den tradisjonelle forståelsen av kunst som varig objekt. Hvordan bevarer vi slike verk? Kanskje nettopp gjennom minnet, opplevelsen og den kollektive erfaringen av å ha vært der.
Kunstnerleden og det utvidede pilegrimsbegrepet
Billedkunstner Margrethe Kolstad Brekke tok deltakerne med på “Kunstnerleden – en ny vandring fra romantikken til det metamoderne solpønk”. Hun minnet om at kunst og natur lenge har vært tett sammenvevd i norsk historie, og at historiske ruter kan bli infrastruktur for et levende samtidskunstfelt.
Guro Berge Vistad fra Nasjonalt pilegrimsenter i Trondheim løftet deretter blikket mot det hun kalte “det utvidede pilegrimsbegrepet.” Pilegrimsleden, sa hun, er mer enn en vei – den er et kulturhistorisk fellesskapsprosjekt, et fysisk og mentalt rom der fortid og nåtid møtes. I det perspektivet blir Tankeplass-prosjektet ikke bare kunst langs leden, men også et bidrag til å holde denne immaterielle kulturarven levende og relevant.
Et møte mellom kunst, natur og mennesker
Tankeplass er et samarbeid mellom Innlandet fylkeskommune, de ti deltakerkommunene, KORO og Sparebankstiftelsene DNB og Hedmark, som har bidratt med flere millioner kroner i støtte. Kurator for prosjektet er Eivind Slettemeås.
På konferansen delte også grunneiere og kommunale aktører sine erfaringer. Mange pekte på hvor viktig medvirkning og dialog har vært: Å involvere lokalsamfunnet, invitere barn og unge inn i prosessene, og gjøre kunsten til en del av stedets puls.
“Vi opplevde at skepsis ble til stolthet, sa en Ragnhild Nilsen Austad, som representerte Ringsaker kommune. ”Når folk fikk si sin mening og delta, ble kunstverket også deres."
Kunsten som steinen i skoen
En panelsamtale på konferansen om Tankeplass trinn 2, ledet av Gaute Brochman
Ingunn Bekkevoll Tarebø
Mot slutten av konferansen ble spørsmålene mer grunnleggende: Hva er kunstens ansvar i vår tid? Må kunsten alltid være "nyttig"– eller er det nettopp dens uforutsigbarhet, dens evne til å forstyrre, som gir den verdi?
"Kunsten er steinen i skoen på kulturen vår," sa en av deltakerne. En påminnelse om at kunstens rolle ikke bare er å forskjønne, men å utfordre – og å gi oss et språk for det som ennå ikke har fått ord.
Tankeplass er et slikt språk i landskapet. En stille invitasjon til å stoppe opp, se seg omkring – og tenke en tanke til.