Migrasjon og identitet - en satsing på utvandrermarkeringen i 2025

Nina Sofie Hildre

I år var det stolpejakt med tema migrasjon rundt omkring i Innlandet. Her kunne man oppdage forlatte husmannsplasser og finne ut mer om utvandringen til Amerika.  

Turmål med opplevelser og historiefortelling

Vi la til rette for turmål med opplevelser og historiefortelling. Mange dro fra husmannsplasser til Amerika og i dag finnes rester av mange slike plasser i skogen, med tufter og åkere som synlige spor. Vi hadde flere stolpejakter til husmannsplass- og utvandrermiljø i forskjellige deler av fylket i år.  

Hvem var de som dro? Hvorfor dro de? Hva møtte dem der de kom? Hvordan ble livene deres? Personlige historier gir inngang og nærhet til historien. Vi samarbeidet med historielag og museer og andre som er engasjert i formidlingen av utvandrerhistorien, og bruke stolpejakten til historieformidling.    

Når foregikk dette?

Stolpejakta var tilgjengelig våren/sommeren 2025.

Prosjektansvarlig Nina Sofie Hildre 

Samuel Andersen

Dette er et dypdykk i arkiver som gir ny kunnskap om de reisende i Innlandet.  

Utforske kilder i arkivene

I 2025 utforsker vi kilder i arkivene som er lite kjent og som kan gi nye perspektiv på historien til en av våre nasjonale minoriteter i Innlandet. Til å hjelpe oss med dette har vi Kai-Samuel Vigardt, svært erfaren arkivforsker og kjent fra blant annet NRK-serien “Ukjent arving”.  

Konkret følger vi Christian Fredriksen og Lovise «Loa» Glad som reiste mye i Innlandet på en tid da det krevdes reisepass for å forflytte seg også innenlands. Reisepassene gir mye informasjon og sammen med andre kilder belyser de de reisendes liv og hvilke ruter de valgte. Vi følger Christian og Lovisa “Loa” og deres slekt fra midten av 1800-tallet. 

Kjenne egen historie

Gjennom prosjektet ønsker vi å støtte opp under minoritetens arbeid med å kjenne egen historie, synliggjøre den for storsamfunnet og bidra til arbeidet med forsoning. Det er også spennende fortellinger som fortjener å komme fram i lyset.  

Prosjektansvarlig Nina Sofie Hildre og Magnhild Apeland

Pexels

Vi har fått med oss ulike foredragsholdere, i rekken av formidling som har foregått på bibliotekene i Innlandet. Foredragene hadde ulik vinkling, men de snakket alle om migrasjon og identitet. Innbyggerne i Innlandet fikk gjennom disse møtene, mulighet til å tilegne seg ny kunnskap om tematikken.  

Hvem var foredragene for? 

Målgruppen var et hovedsakelig voksent publikum og spesielt de som jobber med migrasjon og identitet. Noen av foredragene egnet seg imidlertid også for ungdom på ungdomsskole og videregående skole.

Målet med foredragene var å bidra til økt forståelse for betydning av migrasjon og toleranse for ulike identiteter i befolkningen. Vi ønsker å styrke det offentlige ordskiftet, demokratiet og fellesskapet. Og vi ønsker å styrke inkludering og sosial bærekraft. 

Formidling av forskning ute på bibliotekene er en måte å formidle forskning på som vi vet når mange. Det er bibliotek fra hele Innlandet som er med i dette prosjektet.  

Disse forskerne har holdt foredrag i Innlandet i 2025:

De seks forskerne vi har med oss har alle ulike vinklinger, men de snakker alle om migrasjon og identitet. 

Kai Arne Hansen: Hvordan hiphop kan brukes for å forstå kultur- og samfunnsutvikling 
Lars Lien: Psykisk helse og livsmestring for flyktninger som kommer til Norge 
Moa Nyamwathi Lønning: Grenser og veivalg på veien inn i voksenlivet: Unge «skandinaviske afghanere» i Frankrike 
Cecilie Ruud Dangmann: Krysskulturell oppvekst – identitet og tilhørighet 
Anders Aschim: Betydningen av religiøse menigheter for migranter fra og til Norge, da og nå 
Eirik Skjelstad: Skeive toner: Musikk som en arena for inkludering og motstand. Fra normer til nye narrativer: Kjønn, seksualitet og migrasjon i en globalisert verden

Om utvandring og identitet
Terje Joranger
Linda Stewart
Henrik Mathisen
Johanne Ofstad

Prosjektansvarlig Randi Forberg Wist

Innlandet fylkeskommune

Elever på mellomtrinnet får prøve seg som arkeologer i sandkassa. 

Delta på arkeologisk utgraving

Kulturarv og Den kulturelle skolesekken i Innlandet samarbeider om en produksjon hvor elevene på 5. – 7. trinn får grave seg ned i vår spennende historie. Etter en introduksjon fra en helt ekte arkeolog, får elevene selv delta på en arkeologisk utgravning. I sandkassa finner de gjenstander fra både fjerne og nære strøk. Gjennom perler, våpen og andre arkeologiske funn lærer elevene om de verdensomspennende nettverkene som har utviklet seg helt fra steinalderen og fram til i dag. 

Funnene forteller oss at fortidens impulser utenfra fremdeles preger oss og vår kultur. Gjennom samtale med arkeologen og en interaktiv arkeologifortelling oppmuntres elevene til å tenke selv og lage sin egen fortelling og forståelse av fortiden.  

Den interaktive fortellingen er en digital formidling laget av Tidvis. 

Et hav av spennende fortellinger

Mennesker har alltid vært på vandring og i bevegelse. Forhistorien vår er derfor full av eksempler på nettverk, forbindelser og migrasjon på kryss og tvers av dagens landegrenser og kontinenter.  De første menneskene som befolket dagens Norge for 11 000 år siden, kom i båter fra Sør- eller til fots fra Øst-Europa. Bronsealderen var den første «globale tidsalderen», og vikingene hadde verdensomspennende handelsnettverk.  

Det finnes et hav av spennende fortellinger og fakta som viser mangfold og vandring gjennom menneskehetens historie. Importerte gjenstander fra steinalder, bronsealder og jernalder funnet på arkeologiske utgravninger i Norge gir elevene en konkret inngang til undring og historier om hvem «vi er».  

Hvorfor endte en gullmynt fra Konstantinopel opp i Innlandet?

Mange mellomtrinnselever i Innlandet fikk i 2025 være med på å utforske arkeologien og undre seg over hvordan for eksempel en gullmynt fra Konstantinopel kunne ende opp på et fjell i Innlandet – eller hvorfor jern produsert i Valdres eller Østerdalen i vikingetiden i dag blir funnet i land i Sør-Europa.

DKS-produksjonen Grav deg ned i tideN kan er testet ut i 2025 og kan og bør gjerne leve videre i nye skoleår framover. temaet er alltid aktuelt og interessant. 

Prosjektansvarlig Maja Høilund, Mildrid Een Eide og Marie O. Hundevadt

Dette prosjektet er starten på å synliggjøre de skogfinske arkeologiske kulturminnene. Organisasjonen “Unge Skogfinner i Norge” skal gjennom tre samlinger i feltsesongen 2025 og 2026 være med og få skogfinske kulturminner fram i lyset. 

Spor og levninger etter bosettinger

I den skogfinske kulturens kjerneområde i Norge er det registrert relativt mange finnetorp med stående bygninger (interregprosjekt Hedmark/Värmland i 2008-2011). Arkeologer og andre som har vært i skogene langt unna torpa, har observert at det også er mange spor/levninger etter bosettinger, dyrkingsområder og utmarksbruk (arkeologiske kulturminner) som ikke er registrert. 

Disse kulturminnene er derfor er ukjent for de fleste. Skogfinske kulturminner er for unge til å omfattes av automatisk vern etter kulturminneloven og er derfor svært utsatt i forhold til tiltak i disse områdene, noe vi har sett mange eksempler på (for eksempel skogbruk). Disse kulturminnene, som stort sett ligger skjult i skogen, er i dag viktige vitnesbyrd om den egentlige utbredelsen av den skogfinske bosettingen, og kulturen generelt.  

Vil synliggjøre de “usynlige” kulturminnene

Et av hovedmålene med prosjektet er å registrere skogfinske kulturminner som ligger på andre steder enn kjente torp. Dette for å synliggjøre de «usynlige» kulturminnene og få de inn i nasjonal kulturminnedatabase «Askeladden» og kommunale kartløsninger, og dermed bidra til å gi de et vern. 

Arbeidet vil bidra til å bevare skogfinsk identitet. Et annet hovedmål er at en del av de unge skogfinnene skal læres opp til å fortsette kulturminneregistreringen etter at prosjektet er avsluttet.  

Også DKS for noen heldige få

I forbindelse med den arkeologiske utgravingen var det et samarbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS) med opplegg for å invitere lokale skoleklasser.  Representanter for «Unge Skogfinner i Norge» deltok og resulatene skal presenteres på et bibliotek nær deg. 

Prosjektansvarlig Ove Holseng

Fotograf: Luise Nes

Visst faen är du skogfinne! Dette svarte faren til Rose Marie Aker da hun i september 2024 spurte om familien kjente til det skogfinske i heimbygda Trysil: «Det vet du väl för faen, att du är skogfinne!?» 

Denne samtalen markerte startpunktet for en undersøkelsesprosess og en identitetssøken for Aker, der resultatet blir en teaterforestilling for ungdom og voksne i Innlandet.

En nyvunnen identitet som teater

Den finske innvandringen til Norge er et viktig nasjonalt eksempel på migrasjon. En stor del av det geografiske skogfinske området i Norge ligger i Innlandet. Innlandet fylkeskommune har dermed et særlig ansvar, og gjennom Den kulturelle skolesekken, også en mulighet til å lage kunstproduksjoner om og med den skogfinske minoriteten som migrerte fra Finland til Norge og Sverige på 15- og 1600-tallet.  

Aker sin utforskning av en nyvunnen skogfinsk identitet blir støttet av kildesøk fra Fylkesarkivet og sett i lys av skogfinske kulturminne-undersøkinger via Kulturarv-seksjonen i fylkeskommunen.  Hun vil undersøke identiteten sin, og se tilbake på livet sitt med nye øyne. 

Aker spør: Hva trenger vi å vite om oss selv og hvorfor? Kan søken etter identitet bidra til at vi eksotifiserer oss selv eller andre? 

Turnè i januar 2026

Visst faen är du skogfinne! blir et varmt møte og humoristisk one-woman show, som turnerer i DKS i januar 2026. 

Om Rose Marie Aker

Rose Marie Aker er utdannet skuespiller fra Nord universitet, og er en skuespiller med mye humor og varme. Hun har tidligere jobbet med å løfte marginaliserte grupper og tatt tak i tema om undertrykking, men har aldri tidligere hatt seg selv om utgangspunkt. 

Prosjektansvarlig Maia Høilund og Marie O. Hundevadt

Les mer om tildelingen her

Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet

I 2025 er det 200- årsmarkering av den første norske masseutvandringen til Nord-Amerika. I tillegg vandret mange ut til andre land i verden. 

Norge var det landet i Europa, etter Irland, som avga flest innbyggere etter folketall. Utvandringen har derfor preget det norske samfunnet i flere generasjoner. Anno - Norsk utvandrermuseum er sekretariat for den nasjonale markeringen, som har fått navnet Crossings 200, og med dette er utvandrermarkeringen i 2025 godt forankret i Innlandet.

Migrasjon

Mennesker har vandret til alle tider. Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, kom de første menneskene til områdene som seinere ble til Norge og Innlandet. Gjennom mange tusen år har det vært mobilitet, handel, impulser og nettverk som kan ha strukket seg langt utover dagens landegrenser. Enkelte perioder i Europas eldre historie gjennom steinalder og bronsealder var preget av omfattende folkevandringer og migrasjon. 

Den seinere vikingtiden var en periode med stor mobilitet og utvandring, med norrøne bosetninger på de britiske øyer, Island og Grønland. Hit til landet kom det nok også slaver, slik vi kan regne med at det også gjorde i tidligere tider. Med religionsskiftet og kristendommen kom det geistlige og prester, klostre ble bygget og det var sterke impulser utenfra.  Fiske, handel, bergverks- og industridrift ga grunnlag for ny innvandring fra høymiddelalderen og frem mot vår tid, før Norge var et land hvor masse-utvandringen skjøt fart i tiårene etter den amerikanske borgerkrigen.  

I vår tid fikk vi en ny arbeidsinnvandringsbølge, i tillegg til store grupper asylsøkere og flyktninger. Norge har blitt en del av en globalisert verden, med et kontinuerlig behov for å gjenskape en felles og slitesterk samfunnsvev med plass for mangfold av grupper og individer. 

Vi mennesker har både føtter og røtter. Vi innvandrer og utvandrer. De siste 50 årenes betydelige innvandring til Norge har endret landet for alltid. Både norske byer, tettsteder og små bygder i Innlandet.

Identitet

«Identitet» kan være et utfordrende begrep som det til tider har vært brukt for å skape ekskludering og avstand mellom mennesker, «dem» og «oss». Samtidig bygger det tilhørighet, trygghet og inkluderende fellesskap. Et engasjement fra fylkeskommunen i denne sammenheng skal fylle begrepet med et innhold som skaper inkludering og åpne opp for hva identitet kan være og bety i dag. 

Hvorfor migrasjon og identitet?

Utvandringsjubileet er en del av jubileumsstafetten NORGE I TUSEN ÅR - Nasjonaljubileet 2030. Denne stafetten har årlige temaer, basert på hvilke hendelser man fremhever. I 2025 er det utvandringsjubileet som fyller denne jubileumsstafetten og tematisk er overskriften “migrasjon og identitet». Innlandet fylkeskommune ønsker å involvere befolkningen, institusjoner, det frivillige, det offentlige og det private til en felles satsing i prosjektet. 

Styringsdokumenter

• Følgende styrende dokumenter legges til grunn for gjennomføringsfasen og utgjør prosjektets kunnskapsgrunnlag. 
• Innlandsstrategien
• Regional plan for det inkluderende Innlandet
• Kulturstrategi for Innlandet 
• Prosjektmandatet

Prosjektet er et bidrag til Innlandsstrategien og Regional plan for det inkluderende Innlandet og skal svare opp på ambisjonen om å være et samfunn som skal oppleves som åpent og inkluderende for alle, både økonomisk, sosialt, kulturelt og etnisk. Regional plan for det inkluderende Innlandet har tre satsingsområder og i denne sammenheng utheves spesielt følgende område: Lokalsamfunn, møteplasser og kultur.

Formål

Styrke sosial bærekraft og bygge sterke fellesskap og inkluderende møteplasser i hele Innlandet fylke.

Hensikten med prosjektet er å løfte kunnskapen om, skape refleksjon og gi opplevelser rundt temaene migrasjon og identitet før, nå og i fremtiden. Befolkning¬en i Innlandet skal få et mer bevisst forhold til påvirkningen migrasjon har på enkeltmennesket, lokalsamfunnet og verdenssamfunnet. 

Hovedmål

Etter prosjektets slutt skal: 

• Utvandringshistorien være synliggjort og aktualisert.
• Kunnskaps- og kulturinstitusjoner har styrket sin kompetanse om migrasjon og identitet.
• Det være økt forståelse for betydningen av migrasjon og toleranse for ulike identiteter i befolkningen.

Effektmål

• Styrke det offentlige ordskiftet, demokrati og fellesskap. 
• Samarbeide med og mellom regionens fagmiljøer og institusjoner.
• Styrke frivilligheten. 
• Styrke det tverrfaglige samarbeidet i kulturavdelingen og innad i fylkeskommunen. 
• Styrke inkluderingen og sosial bærekraft. 
• Økt kompetanse i prosjektstyring/prosjektarbeid

Målgruppe

• Befolkningen i Innlandet, med spesielt fokus på barn, unge og migranter.  
• Det profesjonelle og frivillige kulturfeltet. 
• Skole- og utdanningssektoren. 
   

I prosjektgruppa er alle seksjonene på kulturavdelingen representert: 

Kunst og kultur 
Mariann Bjelle, prosjektleder

Fylkesarkivet 
Monika Sokol-Rudowska

Kulturarv 
Nina Hildre 
Ove Holseng

Den kulturelle skolesekken 
Maia Høilund

Fylkesbiblioteket 
Randi Wist