Fem nye kunstverk
Med Tankeplass del 2 vil fem nye kunstverk bli ferdigstilt i løpet av høsten 2025 og våren 2026. Langs pilegrimsleden mellom Oslo til Nidaros. Med gjennomføringen av Tankeplass 1 og 2 vil prosjektet til sammen omfatte 10 kunstverk langs Gudbrandsdalsleden i Innlandet, i like mange kommuner.
Vi ønsker å dele erfaringer og bidra til å inspirere andre som vil initiere lignende prosjekter i Norge. Dette vil vi gjøre gjennom å formidle erfaringer fra kunstfaglige prosesser, og ved å rette fokus på samspillet mellom kunst og kulturarv som finnes i prosjektet. Dette er også tema for første del av konferansen.
Kunst og kulturarv i et utvidet perspektiv
Del 2 av konferansen drøfter forholdet mellom kunst (i uterom) og kulturarv i et utvidet perspektiv. Skulpturlandskap Nordland som åpnet i 1992 er den eldste og mest kjente samlingen av kunst i naturlandskap i Norge, og er svært godt dokumentert og fulgt opp gjennom disse årene av Nordland fylkeskommune. I samarbeid med Norsk Institutt for kulturminneforskning er det gjennomført en tilstandsvurdering av skulpturene høsten 2024.
Lill Charlotte Sætren Trondsgård er rådgiver kunst og kulturutvikling i Nordland fylkeskommune og vil fortelle om Skulpturlandskap Nordland – Veien fra samtidskunst til kulturarv:. Skulpturlandskap Nordland er en av Norges mest ambisiøse og unike kunstsatsinger – en internasjonalt anerkjent samling av 36 skulpturer, plassert i spektakulære landskap i 33 kommuner i Nordland og en kommune i Troms. Kunstverkene, skapt av anerkjente kunstnere, er stedspesifikke og står i tett samspill med landskapet, dyrelivet, historien og lokalsamfunnet.
Nå, over 30 år etter at det hele startet på begynnelsen av 1990-tallet, står prosjektet ved et veiskille. Med nylig gjennomførte tilstandsvurderinger av alle skulpturene, har det blitt tydelig at flere verk trenger akutt vedlikehold. Samtidig reises det viktige spørsmål: Bør deler av denne samlingen fredes som kulturminner? For hvordan kan vi sikre at fremtidige generasjoner får oppleve denne unike forbindelsen mellom kunst og landskap?
Marianne Zamecznik er kurator ved Trondheim kunstmuseum og har selv jobbet som kurator for kunst i offentlige rom. Hun er også medredaktør for siste utgave av magasinet The Vessel med fokus på kunsthåndverkets posisjon i kunst i offentlige rom. Av særlig interesse for konferansen er hvordan teknikker og tradisjoner som tidligere ikke har vært forbundet med kunst i offentlige rom prosjekter, kan endre måten vi opplever omgivelsene på.
I sitt innlegg Kunst i bevegelse - geografi og kulturarv møter kunst i offentlige rom vil hun snakke om hvordan teknikker og tradisjoner som tidligere ikke har vært forbundet med kunst i offentlige rom prosjekter, kan endre måten vi opplever omgivelsene på. Kunstprosjekter innenfor en tradisjon for de-sentralisert og kunst i landskap, har ofte en prosessuell, flyktig karakter og andre materielle betingelser for historisk bevaring enn tradisjonell kunst i offentlige rom.
Margrethe Kolstad Brekke er billedkunstner og utgjør en av drivkreftene bak Rjukan Solarpunk Academy som samarbeider med prosjektleder Daniel Z. Nyiri om utvikling av Kunstnerleden – en vandring fra romantikken til metamoderne solpønk:
Hvordan kan en historisk vandrerute bli nyskapende infrastruktur for et samtidskunstfelt som i større og større grad prispresses ut i periferien?
På 1800-tallet vandret romantikkens kunstnere, forskere og lystreisende fra Christiania og hele Europa inn i Telemark på jakt etter det sublime. De malte og skrev om den mektige Rjukanfossen og det ruvende Gaustafjellet, og gjorde stedet til en av Europas aller største naturattraksjoner ved å produsere kunst og reisebeskrivelser i godt over 100 år. Etter hvert kjøpte DNT sin første turisthytte på Krokan i 1868 - og i dag blir Rjukan uoffisielt kalt “den moderne turismen sin vugge i Norge”.
Kunstnerleden henter denne kulturarven frem igjen som en sammenhengende historisk kultursti fra Oslo til Krokan, og forener kunst, kulturminneformidling, øko-filosofi og friluftsliv.
Guro Berge Vistad er fungerende leder Nasjonalt pilegrimsenter, Trondheim. På bakgrunn av sin masteroppgave fra NTNU, "Den norske pilegrimsrenessanse" inviteres hun til å belyse det som kan kalles "det utvidede pilegrimsbegrepet", hvordan samtidskunst langs pilegrimsleden møter et kulturhistorisk perspektiv.
Guro Berge Vistad vil snakke om Pilegrimsleden som et bredt kulturhistorisk fellesskapsprosjekt, en levende kulturarv hvor fortid og nåtid møtes, og et sted - et fysisk rom - som gjerne innbyr til refleksjon og ettertanke. Hvordan arbeider vi med å tilgjengeliggjøre og forvalte Pilegrimsleden, for å gi mening og relevans for mennesker i dag?