Med vår evne til å se for oss ting gis det grobunn for en språklig bevissthet som vi identifiserer oss med. Er det dette som skiller oss ut ifra andre arter, bevisstheten som en tendens til å utnevne seg selv til naturens kronverk?
Bronseskulptur av en maur
”M.A.U.R.” (Magisk Altomfattende Underliggende Romprogram) er en 2,5 x 2 x 1,5 meter stor bronseskulptur av en maur, som utstyrt med astronautdrakt og filmkamera iakttar naturen. Nærmere bestemt er kameraet rettet mot en kjempemaurtue, som ligger litt til side for Pilegrimsleden over Kløv.
Inne i skogslysningen, med utsikt over dalen og skjermet av høye trær, har kunstneren latt seg inspirere av maurtua som et bilde på naturen som skaperverk og språket som en måte å ha bevissthet om skaperverket på.
På stiens høyeste punkt mellom Øyer og Tretten
Fra gammelt av er Kløv et hvilested ved stiens høyeste punkt mellom Øyer og Tretten. Etter den bratte oppstigningen gjennom skogen, er dette et inviterende, åpent og fredfullt sted for en rast eller en overnatting.
Det umiddelbare overraskelsesmomentet ved å oppdage kjempemauren og maurtua i skogen, åpner også opp for eksistensielle spørsmål og tanker: Hva er vi? Hvor kommer vi fra? Er vi en del av naturen?
Metafor
”M.A.U.R.” kan tolkes som en metafor over menneskets forsøk på å sette seg selv i sentrum og skape sammenheng og forståelse, men også muligheten for en annen og mer kollektivt orientert, ikke-personifisert måte å være i verden på.