Migrasjon og identitet - en satsing på utvandrermarkeringen i 2025

Nina Sofie Hildre

I år blir det stolpejakt med tema migrasjon rundt omkring i Innlandet. Her kan du oppdage forlatte husmannsplasser og finne ut mer om utvandringen til Amerika.  

Turmål med opplevelser og historiefortelling

Vi legger til rette for turmål med opplevelser og historiefortelling. Mange dro fra husmannsplasser til Amerika og i dag finnes rester av mange slike plasser i skogen, med tufter og åkere som synlige spor. Vi arbeider for å etablere stolpejakt til husmannsplass- og utvandrermiljø i forskjellige deler av fylket i år.  

Hvem var de som dro? Hvorfor dro de? Hva møtte dem der de kom? Hvordan ble livene deres? Personlige historier gir inngang og nærhet til historien. Vi vil samarbeide med historielag og museer og andre som er engasjert i formidlingen av utvandrerhistorien, og bruke stolpejakten til historieformidling.    

Når skjer dette?

Stolpejakta blir tilgjengelig i løpet av våren/sommeren 2025.

Prosjektansvarlig Nina Sofie Hildre 

Samuel Andersen

Dette er et dypdykk i arkiver som gir ny kunnskap om de reisende i Innlandet.  

Utforske kilder i arkivene

I 2025 skal vi utforske kilder i arkivene som er lite kjent og som kan gi nye perspektiv på historien til en av våre nasjonale minoriteter i Innlandet. Til å hjelpe oss med dette har vi Kai-Samuel Vigardt, svært erfaren arkivforsker og kjent fra blant annet NRK-serien “Ukjent arving”.  

Konkret skal vi følge Christian Fredriksen og Lovise «Loa» Glad som reiste mye i Innlandet på en tid da det krevdes reisepass for å forflytte seg også innenlands. Reisepassene gir mye informasjon og sammen med andre kilder belyser de de reisendes liv og hvilke ruter de valgte. Vi følger Christian og Lovisa “Loa” og deres slekt fra midten av 1800-tallet. 

Kjenne egen historie

Gjennom prosjektet ønsker vi å støtte opp under minoritetens arbeid med å kjenne egen historie, synliggjøre den for storsamfunnet og bidra til arbeidet med forsoning. Det er også spennende fortellinger som fortjener å komme fram i lyset.  

Prosjektansvarlig Nina Sofie Hildre og Magnhild Apeland

Pexels

Vi har fått med oss seks ulike foredragsholdere og flere vil komme, i rekken av formidling som skal foregå på bibliotekene i Innlandet. Foredragene har ulik vinkling, men de snakker alle om migrasjon og identitet. Innbyggerne i Innlandet vil gjennom disse møtene, få mulighet til å tilegne seg ny kunnskap om tematikken.  

Hvem passer foredragene for? 

Målgruppen er et hovedsakelig voksent publikum og spesielt de som jobber med migrasjon og identitet. Noen av foredragene egner seg imidlertid også for ungdom på ungdomsskole og videregående skole.

Målet med foredragene er å bidra til økt forståelse for betydning av migrasjon og toleranse for ulike identiteter i befolkningen. Vi ønsker å styrke det offentlige ordskiftet, demokratiet og fellesskapet. Og vi ønsker å styrke inkludering og sosial bærekraft. 

Formidling av forskning ute på bibliotekene er en måte å formidle forskning på som vi vet når mange. Det er 17 bibliotek som er med i dette prosjektet.  

Disse forskerne får du høre:

De seks forskerne vi har med oss har alle ulike vinklinger, men de snakker alle om migrasjon og identitet. 

Kai Arne Hansen: Hvordan hiphop kan brukes for å forstå kultur- og samfunnsutvikling 
Lars Lien: Psykisk helse og livsmestring for flyktninger som kommer til Norge 
Moa Nyamwathi Lønning: Grenser og veivalg på veien inn i voksenlivet: Unge «skandinaviske afghanere» i Frankrike 
Cecilie Ruud Dangmann: Krysskulturell oppvekst – identitet og tilhørighet 
Anders Aschim: Betydningen av religiøse menigheter for migranter fra og til Norge, da og nå 
Eirik Skjelstad: Skeive toner: Musikk som en arena for inkludering og motstand. Fra normer til nye narrativer: Kjønn, seksualitet og migrasjon i en globalisert verden

Prosjektansvarlig Randi Forberg Wist

Innlandet fylkeskommune

Elever på mellomtrinnet får prøve seg som arkeologer i sandkassa. 

Delta på arkeologisk utgraving

Kulturarv og Den kulturelle skolesekken i Innlandet samarbeider om en produksjon hvor elevene på 5. – 7. trinn får grave seg ned i vår spennende historie. Etter en introduksjon fra en helt ekte arkeolog, får elevene selv delta på en arkeologisk utgravning. I sandkassa finner de gjenstander fra både fjerne og nære strøk. Gjennom perler, våpen og andre arkeologiske funn lærer elevene om de verdensomspennende nettverkene som har utviklet seg helt fra steinalderen og fram til i dag. 

Funnene forteller oss at fortidens impulser utenfra fremdeles preger oss og vår kultur. Gjennom samtale med arkeologen og en interaktiv arkeologifortelling oppmuntres elevene til å tenke selv og lage sin egen fortelling og forståelse av fortiden.  

Et hav av spennende fortellinger

Mennesker har alltid vært på vandring og i bevegelse. Forhistorien vår er derfor full av eksempler på nettverk, forbindelser og migrasjon på kryss og tvers av dagens landegrenser og kontinenter.  De første menneskene som befolket dagens Norge for 11 000 år siden, kom i båter fra Sør- eller til fots fra Øst-Europa. Bronsealderen var den første «globale tidsalderen», og vikingene hadde verdensomspennende handelsnettverk.  

Det finnes et hav av spennende fortellinger og fakta som viser mangfold og vandring gjennom menneskehetens historie. Importerte gjenstander fra steinalder, bronsealder og jernalder funnet på arkeologiske utgravninger i Norge gir elevene en konkret inngang til undring og historier om hvem «vi er».  

Hvofor endte en gullmynt fra Konstantinopel opp i Innlandet?

Planen er at flest mulig mellomtrinnselever i Innlandet kan få være med og utforske arkeologien og undre seg over hvordan for eksempel en gullmynt fra Konstantinopel kunne ende opp på et fjell i Innlandet – eller hvorfor jern produsert i Valdres eller Østerdalen i vikingetiden i dag blir funnet i land i Sør-Europa.

Høsten 2024 ble den nye produksjonen testet ut sammen med 5. trinn på Kirkekretsen skole Ringsaker. Første turné gjennomføres, i anledning utvandreråret, høsten i 2025, men kulturarv og DKS ønsker å videreføre Grav deg ned i tide(n) til framtidige skoleår. 

Prosjektansvarlig Maja Høilund, Mildrid Een Eide og Marie O. Hundevadt

Dette prosjektet er starten på å synliggjøre de skogfinske arkeologiske kulturminnene. Organisasjonen “Unge Skogfinner i Norge” skal gjennom tre samlinger i feltsesongen 2025 være med og få skogfinske kulturminner fram i lyset. 

I forbindelse med den arkeologiske utgravingen blir det et samarbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS) med opplegg for å invitere lokale skoleklasser.  Representanter for «Unge Skogfinner i Norge» vil også delta på arrangement på biblioteker og legge fram resultater fra prosjektet. 

Spor og levninger etter bosettinger

I den skogfinske kulturens kjerneområde i Norge er det registrert relativt mange finnetorp med stående bygninger (interregprosjekt Hedmark/Värmland i 2008-2011). Arkeologer og andre som har vært i skogene langt unna torpa, har observert at det også er mange spor/levninger etter bosettinger, dyrkingsområder og utmarksbruk (arkeologiske kulturminner) som ikke er registrert. 

Disse kulturminnene er derfor er ukjent for de fleste. Skogfinske kulturminner er for unge til å omfattes av automatisk vern etter kulturminneloven og er derfor svært utsatt i forhold til tiltak i disse områdene, noe vi har sett mange eksempler på (for eksempel skogbruk). Disse kulturminnene, som stort sett ligger skjult i skogen, er i dag viktige vitnesbyrd om den egentlige utbredelsen av den skogfinske bosettingen, og kulturen generelt.  

Vil synliggjøre de “usynlige” kulturminnene

Et av hovedmålene med prosjektet er å registrere skogfinske kulturminner som ligger på andre steder enn kjente torp. Dette for å synliggjøre de «usynlige» kulturminnene og få de inn i nasjonal kulturminnedatabase «Askeladden» og kommunale kartløsninger, og dermed bidra til å gi de et vern. 

Arbeidet vil bidra til å bevare skogfinsk identitet. Et annet hovedmål er at en del av de unge skogfinnene skal læres opp til å fortsette kulturminneregistreringen etter at prosjektet er avsluttet.  

Prosjektansvarlig Ove Holseng

Fotograf: Luise Nes

Visst faen är du skogfinne! Dette svarte faren til Rose Marie Aker da hun i september 2024 spurte om familien kjente til det skogfinske i heimbygda Trysil: «Det vet du väl för faen, att du är skogfinne!?» 

Denne samtalen markerte startpunktet for en undersøkelsesprosess og en identitetssøken for Aker, der resultatet blir en teaterforestilling for ungdom og voksne i Innlandet.

En nyvunnen identitet som teater

Den finske innvandringen til Norge er et viktig nasjonalt eksempel på migrasjon. En stor del av det geografiske skogfinske området i Norge ligger i Innlandet. Innlandet fylkeskommune har dermed et særlig ansvar, og gjennom Den kulturelle skolesekken, også en mulighet til å lage kunstproduksjoner om og med den skogfinske minoriteten som migrerte fra Finland til Norge og Sverige på 15- og 1600-tallet.  

Aker sin utforskning av en nyvunnen skogfinsk identitet blir støttet av kildesøk fra Fylkesarkivet og sett i lys av skogfinske kulturminne-undersøkinger via Kulturarv-seksjonen i fylkeskommunen.  Hun vil undersøke identiteten sin, og se tilbake på livet sitt med nye øyne. 

Aker spør: Hva trenger vi å vite om oss selv og hvorfor? Kan søken etter identitet bidra til at vi eksotifiserer oss selv eller andre? 

Premiere i november 2025

Visst faen är du skogfinne! blir et varmt møte og humoristisk one-woman show med premiere i november 2025.  

Om Rose Marie Aker

Rose Marie Aker er utdannet skuespiller fra Nord universitet, og er en skuespiller med mye humor og varme. Hun har tidligere jobbet med å løfte marginaliserte grupper og tatt tak i tema om undertrykking, men har aldri tidligere hatt seg selv om utgangspunkt. 

Prosjektansvarlig Maia Høilund og Marie O. Hundevadt