Frivillige kartlegger 10 000 kulturminner

Her et bare en del av funnene fra de frivillige: 6600 kullmiler. Den svarte streken er avgrensningen av det undersøkte området. Innlandet fylkeskommune.

Innlandet fylkeskommune og frivillige har kartlagt et stort antall kulturminner i skog- og fjellområder i Os og Tolga. 

Verktøyet er avansert laserskanning fra fly (LiDAR).

Rundt 10 300 kulturminner har blitt registrert av frivillige som har gått systematisk gjennom et område på hele 1565 km². 

Dette er en del av et folkeforskningsprosjekt der frivillige bidrar til kulturminnearbeidet. Arbeidet er i regi av arkeologiseksjonen i  Innlandet fylkeskommune. 

13 frivillige – noen med tusenvis av funn

I alt 13 frivillige har deltatt aktivt i prosjektet. Engasjementet har vært stort: fem av deltakerne har funnet mer enn 1000 kulturminner hver. Lars Pilø, arkeolog i fylkeskommunen, sier: 

Dette viser hvilken enorm ressurs som ligger i engasjerte frivillige. Flere øyne på de samme dataene gir mye bedre resultater enn om én person skulle gjort alt alene. 

Pilø forteller at de frivillige til sammen har markert 27 500 mulige kulturminner. Mange av disse er registrert flere ganger av ulike deltakere, og dette er en bevisst del av metoden. Når flere peker på det samme objektet uavhengig av hverandre, øker sikkerheten for at det faktisk er et kulturminne.

Kartlegging med LiDAR skjer hjemmefra

Fire kullmiler i Tolga som blir synlige når laserskanningen fjerner skogen i kartbildet. Innlandet fylkeskommune.

Kartleggingen er gjort ved hjelp av LiDAR-data (laserskanning fra fly), som gir svært detaljerte digitale modeller av terrenget – også under tett skog.

De frivillige har fått tilgang til LiDAR-bildene gjennom en nettbasert kartløsning, og har kunnet sitte hjemme ved egen datamaskin og systematisk gå gjennom terrenget. Når de har oppdaget strukturer, har de notert hva de tror det er for noe, for eksempel en kullmile.

Deretter har en arkeolog i fylkeskommunen gått gjennom alle de frivilliges registreringer, også dette skjermbasert, og vurdert hvilke objekter som kan godkjennes som kulturminner uten å måtte undersøkes i felt først. 10 300 objekter ble godkjent!

I forbindelse med denne kartleggingen har vi hatt god hjelp av registreringer utført av lokalhistoriker Asbjørn Ryen i skogene i noen av de østlige delene av prosjektområdet. Ryen har lett etter kulturminner fra kullbrennervirksomheten knyttet til kobberverket på Røros, og gitt oss tilgang til data om sine funn. Det har vært til stor nytte.

Fangstanlegg, kullmiler og spor etter eldre virksomhet

Blant de godkjente kulturminnene finnes: 

• rundt 6600 kullmiler
• ca. 2100 fangstgroper
• nær 400 andre groper
• samt rundt 1100 øvrige kulturminner, blant annet knyttet til gruvedrift, kullbrenning og mulig samisk bruk av landskapet 

De fleste funnene er nyregistreringer, men prosjektet har også bidratt til å forbedre kunnskapen om enkelte kulturminner som var kjent fra før, men dårlig stedfestet.

Folkeforskning – et viktig bidrag til kulturminneforvaltning

Resultatene gir et langt bedre kunnskapsgrunnlag for kulturminneforvaltningen i regionen. Mange av kulturminnene ligger i områder med skogsdrift. Registreringene bidrar til at sporene etter fortidig bruk av landskapet kan tas hensyn til i framtidig planlegging.

Prosjektet bygger på erfaringer fra tidligere LiDAR-kartlegginger i Innlandet og viser at folkeforskning kan være et effektivt supplement til tradisjonell arkeologisk kartlegging. 

Anne Engesveen, leder for seksjon for arkeologi i fylkeskommunen, sier:

Dette er et godt eksempel på hvordan ny teknologi og frivillig engasjement kan kombineres til nytte både for forskningen, forvaltningen og formidlingen av kulturarven. 

Kulturminner skal synliggjøres

Arbeidet med å legge utvalgte kulturminner inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden vil fortsette framover. 

Er du grunneier i Os eller Tolga kan du derfor oppleve at det kommer nye kulturminnemarkeringer på de digitale eiendomskartene dine i tiden fremover.