Detalj av Päivi Laakso sitt todelte kunstverk til minne om Våler i 1000 år.
Jørn Øversveen
Kunstverket er en gave til Våler kommune fra Innlandet fylkeskommune og Sparebankstiftelsen Hedmark.
Todelt kunstverk
Kunstverket består av to deler som har fått titlene: «Pilens reise, den guddommelige kraften og sjelens forvandling» og «Olavskjella, porten til evig liv». Kunstner Päivi Laakso har utført arbeidet med kunstverkene i samarbeid med kunstsmed Jan Remøe.
Hellig Olavs menn
I forbindelse med Våler kommunes 1000 årsjubileum i 2022, besluttet Innlandet fylkeskommune å gi en gave i form av et kunstverk. Kunstverket markerer en forbindelse mellom Olavskilden som finnes i Våler og den gamle Mariakirken, som ble oppført på Lisbettangen ved Glommas bredd.
Del en av Päivi Laakso sitt todelte kunstverk til minne om Våler i 1000 år har fått tittelen: Pilens reise, den guddommelige kraften og sjelens forvandling.
Jørn Øversveen
Historien om Våler
Under kong Olav Haraldssons (Senere Hellige Olav) kristningsferd i 1022, dro Olav fra Romerike østover til Solør og kristnet den bygd, skriver Snorre Sturlasson i Heimskringla. Nord i Solør slo kongen seg ned øst for Glomma, på gården som senere skulle få navnet Våler.
Etter kristningen, ble Olav enig med befolkningen om at det skulle bygges en kirke. Da det oppstod tvist om hvor denne skulle ligge, spente Olav buen sin og erklærte at der pila falt ned, skulle den nye kirken bygges.
Olavspila hovedelement i kommunevåpenet
Kunstner Päivi Laakso og kunstsmed Jan Remøe i forbindelse med avdukingen av Laakso sitt todelte kunstverk til minne om Våler i 1000 år.
Jørn Øversveen
Pila til kongen hadde truffet bakken i et vål, en haug med kvister, og det ga bygda dens navn.
Slik ble kirkestedet for Mariakirken nær Glomma bestemt, og i nesten 800 år forble dette Vålers kirketomt.
Hendelsen i 1022 er således opphavet til både Våler kirkehistorie og bygdas allmenne historie.
I dag er Olavspila hovedelementet i Vålers kommunevåpen og fremhever derved bygdas sterke Olavstradisjon.
Olavsmarkeringen i Våler er del av nasjonaljubileet på Stiklestad i 2030
Kunstverket «Olavskjella, porten til evig liv» av kunstner Päivi Laakso til minne om Våler i 1000 år, ble avduket lørdag 17. august 2024.
Jørn Øversveen
Innlandet fylkeskommune ser kunstverket som en sentral del av Olavsmarkeringen i Våler, sammen med tilsvarende Olavsmarkeringer rundt om i landet.
For eksempel kunstverket som ble avduket i 2023 i forbindelse med Olavsmarkeringen på Hundorp, Dale-Gudbrands gard.
Alle disse ulike markeringene bygger opp mot det store nasjonaljubileet på Stiklestad i 2030 – Norge i 1000 år.
Om kunstverket
Kunstner Päivi Laakso har i sin beskrivelse av det todelte kunstverket «Pilens reise, den guddommelige kraften og sjelenes forvandling», og «Olavskjella, porten til evig liv», lagt vekt på at verket skal kunne fungere som et landemerke for hele kommunen. Inspirert av kristendom og vikingtid, og kong Olav Haraldsson (Hellig Olav) sin påvirkning i Våler før, nå og i fremtida.
Pilens reise, den guddommelige kraften og sjelenes forvandling
Bakgrunnen for del en av kunstverket; Pilens reise, den guddommelige kraften og sjelenes forvandling, er som tidligere nevnt pilen som bestemte plasseringen av Mariakirken. Kunstnerens intensjon er å visualisere pilens bevegelse. Og det religiøse aspekt i dette at en kraft, større enn Kong Olav, beveget seg og virket gjennom ham.
Fuglen er et symbol knyttet til Våler
Utdrag av Päivi Laakso sitt kunstverk: Pilens reise, den guddommelige kraften og sjelenes forvandling.
Jørn Øversveen
I selve kunstverket beveger den visualiserte kraften seg ned mot jorda i form av en fugl, borrer seg under bakken og spretter opp igjen for å spre seg, vokse inn i fremtida og strekke seg mot himmelen. Fugl er i tillegg et symbol brukt i kommunens våpenskjold.
Olavskjella, porten til evig liv
Den andre delen av kunstverket; Olavskjella, porten til evig liv, skal bringe tankene våre til en brønn, krone, gjerde og portal. Motivet i kunstverket har utgangspunkt i dørbeslaget fra Maria Kirken og vikingtidas kunstneriske språk.