Oppland har 18 av Norges viktigste kulturhistoriske landskap

Granavollen: Søsterkirkene, Kongeveien, gjestgiveriet, kommunehuset og kikestallen er et godt synlig kulturmiljø i det historiske jordbrukslandskapet. Nilsson Cinematics.

Landskapene våre har mange fysiske spor som forteller historien om oss. Her har viktige historiske epoker og hendelser og ulike etniske og sosiale gruppers bruk av landskapet satt sine spor.

Prosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) har hatt som mål å synliggjøre hvordan bosettinger, næringer og ferdsel har preget landskapene våre.

Nå er KULA-rapporten fra Oppland ferdig. Etter å ha kartlagt den store variasjonen i områder som finnes i tidligere Oppland fylke, har Riksantikvaren i samarbeid med fylkeskommunen og kommunene, valgt ut de viktigste landskapene i regionen. 

Totalt er 18 landskap vurdert til å ha nasjonal verdi. Torill Nygård, seksjonssjef på Kulturarv – bygg og landskap, sier: 

Dette er områder som forteller om utviklingen av Innlandet gjennom flere tusen år.

Bærekraftig planlegging 

KULA-landskapene er ikke fredet eller formelt vernet. Meningen er at det skal være levende landskap hvor det skal drives landbruk og annen relevant næring. Målet er å sikre en forutsigbar arealplanlegging og mer kunnskap om omgivelsene våre. 

Landskapene vår er i stadig større endring som følge av utbygging, endret livsgrunnlag og ikke minst klimaendringer. Derfor er det viktigere enn noen gang før av vi forvalter dem på en bærekraftig måte.

Stort potensial for reiselivet 

Et økt fokus på landskapene i vår region sørger ikke bare for at de tas vare på. Det kan også bidra til å gjøre dem mer kjent i resten av landet, noe som kommer reiselivet til gode. 

Flere av landskapene er allerede kjent og godt besøkt. Andre har stort potensial. Besøkende får unike natur- og kulturopplevelser som legger grunnlag for verdiskaping på landskapenes og lokalbefolkningens premisser.   

Dovrefjell – Norges tak og grunnvoll 

Dovre er et mytisk nasjonalfjell. Fjellet står sentralt i urmytene om opphavet til nordmenn, i rikssamlinga i vikingtida og i tidlig middelalder. 

Dovrefjell var og er en ferdselsveg for pilgrimer og kongeferder. Det er også et viktig symbol i nasjonsbyggingen i 1814 og fram til 1905. Verdien landskapet har i ferdselshistorien mellom Østlandet og Trøndelag er sentral i norsk sammenheng. 

Dovrefjell: Storgården Tofte i Dovre var krongods i middelalderen. Ifølge Snorre var Tofte også kongsgård under Harald Hårfagre. Jiri Havran, Riksantikvaren

Dovrefjell: «Enige og tro inntil Dovre faller» lyder den såkalte Eidsvolds-eden fra 1814. Området har en sentral historie både i litteraturen, nasjonsbyggingen og som ferdselsvei. KULA-landskapet Dovrefjell omfatter kun en liten del av det generøse fjellområdet. Theodor Kittelsens "Peer Gynt i Dovregubbens hall, akvarell fra 1913.

Strynefjellet øst – veien mellom Øst- og Vestlandet

Strynefjellet har tre veitraseer fra tre ulike perioder – alle med ambisjoner om å krysse fjellet på best og enklest mulig måte. Den første, nærmest en bred sti, tjente som hovedferdselsåre for folk til fots og til hest fram til midten av 1800-tallet. Deretter kom nye og bredere veier.

De to nyere Strynefjellsveiene viser to generasjoner høgfjellsveier med store forskjeller i veibyggingsteknikk, linjeføring og standard. Gamle Strynefjellsvei er en av de eldste turistveiene i landet. Her er det tørrmurer fra 1800-talet, hårnålssvinger og sikring med stabbesteiner. 

Den nye Strynefjellsveien, riksvei 15, viser ny planlegging og nye byggemetoder som kom på 1970-tallet. Dette skulle holde veien åpen hele året, også gjennom de harde vintermånedene. 

Strynefjellet øst: 1800-tallsveien over Strynefjellet er nylig restaurert slik at de håndlagete murene og stabbesteinene langs kanten igjen har kommet til sin rett. Andreas Nilsson

Granavollen, Tingelstadhøgda og Røykenvik – matkammer med lang historie 

Jordbrukslandskapet på Hadeland har vært viktig helt siden bronsealderen. Her er det en helt unik samling av forhistoriske kulturminner, med hele tre middelalderkirker som de mest synlige. 

Ferdselsveier fins her, deriblant Den bergenske kongevegen, samt gårdstun med våningshus, stabbur og røde låver. Det er også flere industrianlegg her, med gamle Hadeland brenneri som et av de mest markante. 

Røykenvik: Gamle Hadeland brenneri i Røykenvika er et imponerende teknisk industrielt kulturminne. I dag kan drives det kafe og restaurant i de historiske bygningene. Nilsson Cinematics.

Her er alle 18 KULA-landskapene i Oppland: 

Les KULA-rapporten fra Oppland

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Oppland. Rapport

Dalbunnen i Lesja: Lesjaleira ble tappet for vann på 1860-tallet slik at det kunne drives jordbruk der. Seinere ble det også anlagt lange voller som skulle hindre oversvømmelser. Per Jordhøy.

Tekst: Stefan Kaliski.