Var kaupangen i Hamar allerede godt etablert da bispesetet ble grunnlagt i 1152-53? Og var det Harald Hardråde, vikingtidskongen som regjerte fra 1045-1066, som anla byen?
Harald Hardråde slo mynt på Hamar
Utgravingsfeltet 2026 på Hamarkaupangen, Domkirkeodden.
Anno Domkirkeodden.
Diskusjonen er gammel. Et av argumentene for en eldre by med røtter tilbake i vikingtiden har vært funn av tre mynter som Harald Hardråde fikk slått på Hamar. Det var kun kongen som hadde rett til å lage mynter i Norge på den tiden. Utmyntingen foregikk på steder med stor økonomisk og politisk betydning.
I grunnleggingsbrevet for bispesetet skriver pavens utsending om bispestolen i Hamarkaupangen. Det kan forstås som at det allerede var en bydannelse på stedet.
Men langt de fleste sporene etter kaupangen har vært knyttet til århundrene fra bispesetet ble opprettet i 1152-53 og fram til reformasjonen i 1537.
Middelalderens gatekryss i Hamar er funnet
Årets utgravning på Domkirkeodden har gitt mange spennende funn. For første gang er det påvist gater i den verdslige delen av kaupangen. Eller rettere sagt et gatekryss. Veiløpene ble først påvist med georadar, og arkeologene avdekket i år en liten del av en sidegate og en hovedgate som har gått diagonalt gjennom hele kaupangen. Hovedgata var kantsatt med stein, og rett utenfor gata gikk det parallelt en grøft. Denne grøfta tolkes som en eiendomsgrense, basert på tidligere funn av parsellinndelinger i middelalderbyer.
Georadaren viser at den store hovedgata passerte forbi Korskirken, gjennom tettbebyggelsen og inn mot bispeborgen. Men når ble gata og krysset først anlagt? Kan dette ha skjedd før biskopen og hans geistlige slo seg ned?
Betydningen av en kam og en mynt
To små gjenstander som ble funnet i det seks kvadratmeter store utgravningsfeltet på Kringkastingsjordet har bidratt til å kaste lys over dette. Det er en beinkam med fint utskjært mønster, stilmessig datert til 1000-tallet, og en mynt fra siste halvdel av 1000-tallet (foreløpig ikke nærmere definert).
Det spesielle er at begge gjenstandene ble funnet i et jordlag som er yngre enn både hovedgata og grøfta (eiendomsgrensen) som løp parallelt. Georadaren viser også at den smale sidegata eksisterte i de dypeste jordlagene. Det betyr at når kammen og mynten ble mistet var vegkrysset og tilstøtende eiendomsgrenser allerede godt etablert, og dette må ha skjedd før bispesetet ble anlagt i 1152-53.
Kammen fra tusentallet, nylig utgravd.
Anno Domkirkeodden.
Mynten fra siste halvdel av tusentallet.
Anno Domkirkeodden.
Bystruktur allerede mot slutten av vikingtid
Dermed har årets utgravning på Domkirkeodden kraftig styrket hypotesen om at byen ble til i overgangen mellom vikingtid og middelalder. Dette stemmer godt overens med at Harald Hardråde fikk slått mynt på Hamar.
Omfattende etterarbeid og analyser
Utgravningsfeltene i 2025 og 2026 er små, noe som gjør tolkninger mer utfordrende. Funnene som er gjort har imidlertid samsvart med georadarundersøkelsen fra 2023, som for første gang viste en omfattende bystruktur. Nå skal prøver fra utgravningen analyseres, og det jobbes videre med tolkninger fram til prosjektet avsluttes våren 2027.
Middelalderbyen i Hamar er landets minst utforskede
Prosjektet «Hamarkaupangen, sesongmessig verkstedsområde eller helårs handelsby» vil arbeide for et større prosjekt som kan gi flere svar. Hamars middelalderby er en av de minst utforskede i landet, og videre undersøkelser kan bidra til ny forståelse av norsk middelalder.
Samarbeidspartnere
Utgravningsprosjektet i Hamarkaupangen (2025-2027), ledes av Anno Domkirkeodden. Samarbeidspartnere er Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Innlandet fylkeskommune.
Arkeologer ved utgravingsfeltet.
Anno Domkirkeodden.
Feltmannskap fra NIKU, Anno Domkirkeodden og Innlandet fylkeskommune.
Anno Domkirkeodden.
Kontaktinformasjon
Kjetil Skare, prosjektleder, Anno Domkirkeodden
E-post: kjetil.skare@annomuseum.no
Telefon: 48073129.
Tekst: Nina Hildre (Innlandet fylkeskommune) og Kjetil Skare (Anno Domkirkeodden).