Med god hjelp fra Statsarkivet i Hamar letes det etter informasjon.
Samuel Andersen
De færreste av oss vet vel i dag at det på 1800-tallet var passtvang også innenlands i Norge. På Statsarkivet i Hamar oppbevares mange innleverte reisepass og oversikter over viste pass. Reisepassene fikk påskrevet dato og sted fra fogden eller politiet alle steder den som reiste var innom. Passtvangen ble opphevet i 1860.
Folk har alltid flyttet på seg og hatt mange grunner til det, men for romanifolket/taterne var det selve levemåten gjennom mange århundrer. I dag har de reisende status som nasjonal minoritet.
Reiseruter gir kunnskap
Med reisepassene og andre arkivkilder kan vi følge reiserutene deres. Reiserutene dannet rammen om møter med både slekt og bygdesamfunn, arbeid og handelsvirksomhet og plasser de var tilknyttet, som liggesletter der de kunne slå opp telt og få hvile for natten.
Sammen med Kai-Samuel Vigardt, erfaren arkivforsker og kjent fra blant annet NRK-serien «Ukjent arving», tar vi i år et dypdykk i arkivene. Vi leter spesielt etter Loa-folket, Christian og «Loa» og deres familie som reiste mye i Innlandet.
På Statsarkivet i Hamar finnes bunker av reisepass. Dette er velbrukt og sydd sammen i sin tid.
Samuel Andersen
Loa-folket
Christian Fredrik Fredriksen (1807–1881) og Johanne Lovise «Loa» Glad (ca. 1795–1877) levde sammen fra begynnelsen av 1830-årene, og er opphavet til slekten som ble kalt Loa-folket. Christian skal ha vært en stillferdig mann, og han drev i hovedsak som hesteskjærer og dyrlege.
Loa skal ha vært liten og mørk, snakkesalig og utadvendt, fargerikt kledd med ringer og smykker. Hun spådde folk, drev med handel av småvarer og broderte.
Begge var de etterkommere av innvandrede romanifolk/tatere som kom til Skandinavia på 1500–1600-tallet.
Til Tukthuset i Christiania
Følget som Christian og Loa ledet besto av deres familie og andre enkeltpersoner, som av ulike grunner sto uten familie eller nettverk. Sommeren 1846 var følget innom Christiania, en reise som skulle sette varige spor på samtlige av følgets medlemmer. De voksne ble arrestert og satt inn på Tukthuset, mens barna havnet på Redningsanstalten Toftes Gave, som da lå i Christiania.
I Tukthuset ble Christian og Loa gift. Under tiden på Tukthuset fattet folkelivsgranskeren Eilert Sundt særlig interesse for Christian, og for romanifolket/taterne som folkegruppe.
Fra slutten av 1850-tallet eide paret eiendommen Engemobakken i Elverum, denne solgte de videre til en annen reisende familie. Loa døde i 1877 i Dokkveien 2 i Oslo, på tomten der Nasjonalmuseet ligger i dag. Christian døde i 1881 på Dovre.
Mange kilder fra 1800-tallet
Ulike aktører som Eilert Sundt, Harald Meltzer, Kaspar Flekstad og Johan Scharffenberg har gjennom historien skrevet om Christian og Loa. I tillegg finnes det en hel del avisartikler og arkivmateriale som forteller om familiens liv. Summen av alle disse kildene vil kunne gi oss et godt grunnlag for å fortelle historien om en reisendefamilie på 1800-tallet, og i tillegg rekonstruere deres reiseruter over tid.
Selv om en del av kildene til kunnskap om reisende på 1800-tallet er skrevet med formål om assimilering og straff, finnes det også informasjon i kildene som forteller om levd liv, tradisjoner, kultur, familieliv og reiseruter.
Første besøk gikk til Statsarkivet i Hamar. Flere arkiv, som Fylkesarkivet, står for tur.
Samuel Andersen
Kjenne egen historie
Gjennom prosjektet ønsker vi å støtte opp under minoritetens arbeid med å kjenne egen historie, synliggjøre den for storsamfunnet og bidra til arbeidet med forsoning. Det er også viktige fortellinger som fortjener å bli løftet fram.
Utvandrermarkeringen 2025
I 2025 står migrasjon og identitet på agendaen nasjonalt, regionalt og lokalt. Det er 200 år siden utvandringen til Amerika startet, og Innlandet fylkeskommune markerer dette med flere små og store prosjekter. Prosjektet «Passet påskrevet – på sporet av Loa-folket» er en del av årets satsning.
Her kan du lese om Utvandrermarkeringen 2025 i Innlandet